Nasjonal turistveg Hardanger, Espeneset

2009 - 2015 © Huus og Heim Arkitektur AS

Mer om prosjektet hos → Huus og Heim Arkitektur.

Prosjektinfo

  • Arkitekt: Huus og Heim Arkitektur v/ Børge Opheim og Aslak Haanshuus
  • Sted: Ullensvang
  • Prosjektår: 2008 - 2015
  • Prosjekt: Nasjonale turistveger
  • Status: Ikke bygd
  • Byggherre: Statens Vegvesen

Omtale

  • Arkitekturårbok 2011 (Pax)
  • Under 40 - Ung norsk arkitektur (Nasjonalmuseet for Arkitektur)
  • Archdaily

Beskrivelse

  • Det planlagte stoppestedet ligger i Sørfjorden mellom Kinsarvik og Odda. Rasteplassen vil fungere som hovedstoppet på denne veistrekningen. Området er preget av det bratte landskapet hvor tomten i dag er en stor flate. Dette er et resultat av en gradvis utretting av veitrassen.
  • Gjennom årene har den gradvise utrettingen av riksveien langs den bratte dalsiden, etablert en stor åpen flate mellom veien og fjorden. Dette har også gitt en større vertikal skjæring mot tomten.
  • I forbindelse med det planlagte rassikrings- prosjektet langs veistrekningen rasteplassen ligger langs, vil disse trekkene ytterligere forsterkes. Prosjektet skal bidra til å reparere det store terrengsåret ved å hente tilbake de naturlige landskapstrekkene og ved å skape en visuell forbindelse mellom dagens skjæring og helningen ned mot fjorden.
  • Som miljøstrategi ønsker vi at prosjektet skal forholde seg til de utfordringene som rassikringsprosjektet langs veistrekningen stiller lokalt. Når det gjelder dette arbeidet, vil det genereres betydelig overskuddsmasse som det er krevende å deponere. Tilbakeføringen av landskapet muliggjør lokal lagring av 15.000 m³ sprengstein.
  • Ved bruk av gabioner kan massen effektivt lagres lokalt og oversiden av strukturen plantes med naturlig vegetasjon. Søylen har et volum på rundt 70 m³ og er 12 meter på det høyeste. Geometrien er basert på en likesidet trekant i topp og bunn hvor flaten mellom disse danner en hyperbolsk paraboloide som gir rette linjer fra bunn til topp.
  • Søylen er smalest i bunnen og utvider seg gradvis oppover for først å skape rom på bakkeplan samtidig som man får en sammenhengende struktur med store lysinnslip i toppen.
  • Anlegget har en enkel oppbyggning med et gradvis stigende bakkeplan fra parkering i sørøst til uteområdet mot nordvest. Samtidig faller oversiden av terrenget og ”smelter” sammen med bakkeplanet mot vest. Her tilgjengeliggjøres oversiden av landskaps- formen som gir stor variasjonsmulighet med tanke på oppholdssoner og utsiktforhold.
  • Gabionsøylene tangerer i toppen og skaper en sammenhengende struktur, samtidig som de gradvis skråner innover mot bakken og lager mellomrom. Disse fungerer som passasjer fra parkeringsplassen gjennom strukturen og ut mot rasteplassen, utsikten og fjorden.
  • Skjæringen som bygges opp mot veien, fungerer som et filter av pasasjer som leder brukerne fra parkeringen til et romslig utendørsanlegg bestående av et plassrom som gradvis får mer naturpreget karakter.
  • Uteområdet ligger skjermet fra veien og med god avstand fra eksisterende bebyggelse. Dette gir samlet sett den beste løsningen for å ivareta de eksisterende kvalitetene, samtidig som det tilføres nye kvaliteter med hensyn til utsikt, solforhold, eksisterende vegetasjon og skjerming for støy fra veien.